Mikrofonvalg og lydnivå når gallerirommene fylles av høstens åpninger

Hvorfor høsten krever ekstra lydomtanke

Når høstsesongen kommer i gang, åpner mange gallerier nye utstillinger i løpet av noen få uker. Rommene som var stille i sommer, fylles med besøkende, åpningstaler, kaffekopper og samtaler. For deg som skal filme en guidet visning betyr det at lydbildet endrer seg fra dag til dag, og at et opptak som låt fint ved forrige besøk kan være helt ubrukelig denne gangen.

Gallerier har ofte harde flater: betonggulv, hvite vegger, store glassfelt og høyt under taket. Det gir mye klang, og klangen sluker ordene til kunstneren du intervjuer. Kameramikrofonen plukker opp rommet like mye som stemmen, og i etterarbeidet er det lite du kan gjøre med det.

Derfor begynner jeg alltid med å lytte før jeg setter opp noe utstyr. Klapp en gang i hendene midt i rommet og hør hvor lenge lyden henger igjen. Gå så til stedet der samtalen skal foregå, og velg et hjørne eller en nisje med myke flater, gardiner eller en tekstilvegg i nærheten.

• Klapp i hendene og lytt til hvor lenge klangen varer
• Velg samtalested bort fra glassfelt og store tomme vegger
• Sjekk om ventilasjon eller kjøleskap durer i bakgrunnen

Velg mikrofon ut fra rommet, ikke etter vane

Til intervjuer i rom med mye klang er en klipsmikrofon, også kalt lavalier, som regel det tryggeste valget. Den sitter ti–femten centimeter fra munnen, og da blir stemmen mye sterkere enn rommet rundt. Fest den på brystet, midt på jakken eller skjorten, og pass på at den ikke gnisser mot smykker, skjerf eller hårlokker.

En håndholdt mikrofon fungerer godt når du går rundt og lar flere besøkende snakke, men den krever at du holder jevn avstand og at ingen glemmer å snu den mot seg. For rolige samtaler med én kunstner og én kurator foretrekker jeg to klipsmikrofoner, så hver stemme får sitt eget spor.

Kamerarettede retningsmikrofoner kan være et fint tillegg for romlyd, for eksempel skritt og lav mumling som gir stemning til en rutefilming. Men de bør ikke være eneste kilde til dialog. Tenk på dem som kulisse, ikke som hovedlyd, og ta gjerne opp romlyden separat i tretti sekunder.

• Klipsmikrofon som hovedvalg til intervju
• Én mikrofon per person gir enklere etterarbeid
• Retningsmikrofon som supplement for romlyd

Lydnivå: ta høyde for at folk blir mer levende

Mange stiller inn nivået mens de prater høflig og rolig, og får så en overraskelse når kunstneren begynner å fortelle om verket med sterk innlevelse. Da klipper lyden. Be derfor den du intervjuer om å fortelle noe de brenner for, for eksempel hvordan et verk ble til, mens du justerer nivået.

Sikt mot at stemmen ligger rundt midten av skalaen, med topper som ikke berører rødt. Mange opptakere har en sikkerhetskanal med lavere nivå, og den kan redde et opptak når en latter eller et plutselig utbrudd kommer. Hvis utstyret ditt har den, bruk den.

Ha alltid hodetelefoner på under hele samtalen. Skjermen viser nivåene, men ørene forteller deg om det knitrer, durer eller klinger. Et lite klikk fra en mikrofon som berører en krage hører du bare om du lytter aktivt, og det er langt enklere å rette opp mens samtalen pågår enn når du sitter ved klippebordet.

• La stemmen ligge i midten av skalaen med luft til toppene
• Bruk en sikkerhetskanal med lavere nivå hvis utstyret har det
• Overvåk lyden i hodetelefoner hele samtalen

Samtalen med kunstneren og kuratoren

Lyd handler ikke bare om teknikk. Folk som har mikrofon på seg, blir ofte stive, og stemmen flater ut. Bruk et par minutter på å snakke om noe annet før du trykker opptak. Fortell hva du skal gjøre, vis hvor mikrofonen sitter, og si at de gjerne kan ta pauser eller begynne på nytt.

Still åpne spørsmål som inviterer til fortelling: hva så du først da du så rommet, hva var vanskelig med dette verket. Unngå å snakke over svaret med små bekreftelser som «mm» og «ja». De er naturlige i en samtale, men gjør klippingen vanskelig. Nikk og smil i stedet.

Avtal på forhånd hvordan du gir signal til stopp, og la stillheten stå noen sekunder etter hvert svar. Disse sekundene gir klippeverket pust, og du får rene overganger. Husk også at kuratorer ofte peker og viser. Be dem beskrive med ord det de peker på, så seerne følger med uten bilder.

• Bruk et par minutter på å avspenne før opptak
• Still åpne spørsmål og la svarene stå uten avbrudd
• Be om at det pekes på verk også beskrives med ord

Praktiske grep i et rom med mye klang

Du kan dempe klangen uten å bygge om galleriet. Ta med to–tre tykke tepper eller flyttepledd og hold dem, eller heng dem diskret bak kameraet, utenfor bildet. Det fanger mye av refleksjonene fra veggen som stemmen ellers kaster tilbake. Spør alltid galleriet først, og pass på at ingenting kommer i veien for verk eller rømningsveier.

Vær også oppmerksom på sesongens ytre støy. Høsten gir regn mot takvinduer, vind rundt dører og mer trafikk når folk kommer inn med våte klær. Noe av dette kan du planlegge bort ved å velge tidspunkt før åpningstid, men regn mot glasstak må du leve med eller velge en annen del av rommet.

Ta til slutt en kort prøveopptak hver gang. Ti sekunder av stemmen, avspilt i hodetelefoner, forteller mer enn et minutt med stirring på nivåmåleren. Gjør det etter at mikrofonen er festet og kameraet står, for da har du alt på plass.

• Dempende tepper utenfor bildet, avtalt med galleriet
• Velg tidspunkt før åpningstid for mindre bakgrunnsstøy
• Ta alltid ti sekunders prøveopptak før du starter

Øvelsen vi bruker i kurset

I modulen om intervjulyd øver du i små oppdrag. Du tar opp den samme korte samtalen tre ganger: med kameramikrofon, med klipsmikrofon og med klipsmikrofon i en dempet krok av rommet. Så hører du forskjellen i hodetelefoner og skriver ned hva som skiller dem.

Etterpå bytter dere roller, slik at du både intervjuer og blir intervjuet. Det gir en viktig innsikt: du kjenner selv hvor ubehagelig det er å ha en mikrofon i ansiktet, og forstår bedre hvorfor kunstnere noen ganger åpner seg først etter en pause.

Resultatet er ikke et ferdig produkt, men en vane. Du lærer å lytte til rommet først, velge mikrofon deretter og kontrollere lyden underveis. Det er tre små skritt som over tid gir opptak du faktisk kan bruke, også når åpningen er travel og klangen er kraftig.

Gode intervjuopptak i gallerier starter med å lytte til rommet, ikke med utstyret. Velg klipsmikrofon, finn et dempet hjørne, hold nivået i midten av skalaen og ha hodetelefonene på. Når høstens utstillinger åpner, har du knapt tid til å gjøre om på opptaket, så ti sekunders prøveopptak i forkant er den billigste forsikringen du kan ta.