Må jeg ha tillatelse for å filme verkene på en utstilling?

Spørsmålet vi får oftest

På nesten hvert kurs kommer det samme spørsmålet tidlig: kan jeg bare stille opp et kamera og filme når jeg skal lage en visning på video? Svaret er sjelden et enkelt ja eller nei. Det avhenger av hvem som eier lokalet, hvem som har laget verkene, og hvem som er i bildet. I tillegg kommer reglene gallerier selv har for fotografering og filming.

Jeg underviser i lyd og livestreaming, men tillatelsene henger tett sammen med det praktiske arbeidet. En livestream kan ikke stoppes og rettes opp etterpå på samme måte som en ferdig video. Derfor går vi gjennom tillatelsene før vi snakker om utstyr, og vi bruker en sjekkliste som du kan ta med deg inn i egne prosjekter.

Her er hovedtrekkene i det vi gjennomgår i modulen Tillatelser og rettigheter. Dette er den første delen av to om emnet, og den handler om selve spørsmålet: hvem du må spørre, og i hvilken rekkefølge.

Start med den som disponerer rommet

Det første leddet er galleriet eller arrangøren. Selv om utstillingen er åpen for publikum, er det ikke gitt at du kan filme i profesjonelt format. Mange steder er fotografering til privat bruk greit, mens kamerastativ, lys og mikrofoner krever avtale. Ta kontakt tidlig, og beskriv hva du vil gjøre: hvor lenge du skal være der, hvor mange som deltar og hvor videoen skal vises.

Be om svaret skriftlig, gjerne på e-post. Da har du noe å vise til hvis en vakt spør hvorfor du står med stativ i andre etasje. Spør også om åpningstider uten publikum. En visning filmet før åpning blir rolig, og du slipper å be besøkende om å vente utenfor bildet.

Vi øver på dette i kurset ved å skrive en kort henvendelse til et tenkt galleri. Solveig går gjennom teksten sammen med deg, slik at tonen blir ryddig og forespørselen konkret.

• Beskriv formål, varighet og antall personer
• Spør om stativ, ekstra lys og mikrofoner er tillatt
• Få svaret skriftlig før opptaksdagen

Kunstnerne og rettighetene til verkene

Et galleri som sier ja til filming, har ikke automatisk gitt deg rett til å publisere bilder av alle verkene. Rettighetene tilhører normalt kunstneren, eller i noen tilfeller arvingene, også lenge etter at verket ble laget. Å vise et maleri i en video som legges ut offentlig, er en bruk som kan kreve samtykke eller avtale.

Det betyr ikke at du må kontakte hver enkelt kunstner i hvert prosjekt. Ofte kan galleriet formidle kontakten, eller utstillingen har allerede en ordning for dokumentasjon og formidling. Spør hva som gjelder, og noter svaret ned sammen med verkets tittel og kunstnerens navn.

I kurset legger vi vekt på at du lager en enkel oversikt over verkene i visningen. Den brukes både i planleggingen av ruten og når du senere skal avklare hva som kan vises, i hvilken sammenheng og hvor lenge.

Personer i bildet og samtykke

Den tredje gruppen er menneskene. Kuratoren du intervjuer, programlederen og besøkende som går forbi bak et maleri, har alle rett til å vite at de filmes. Intervjuobjekter gir du enkelt beskjed til på forhånd og ber om en muntlig eller skriftlig bekreftelse, helst med opptak av samtykket.

Besøkende er vanskeligere. Det beste er å filme når få er til stede, eller å sette opp en tydelig lapp ved inngangen som forklarer at det pågår opptak. Hvis noen likevel kommer inn i bildet og ikke ønsker å være med, må du kunne klippe dem bort eller skjule dem i etterarbeidet.

Dette påvirker også livestreaming, der du ikke kan rette opp etterpå. Magnus og jeg anbefaler at du planlegger kameravinkler som holder publikum utenfor, og at du har en person som kan veilede besøkende rolig og vennlig.

• Gi intervjuobjekter beskjed og få bekreftelse
• Sett opp informasjon om opptak ved inngangen
• Planlegg vinkler som holder tilfeldige gjester utenfor

Sjekklisten vi bruker i kurset

Sjekklisten i modulen samler alt dette på ett ark du kan fylle ut før hver opptaksdag. Den er laget for å tas i bruk på stedet, ikke å leses én gang og legges bort. Hvert punkt har et felt for dato, hvem du har snakket med, og hva som ble avtalt.

Vi går gjennom listen punkt for punkt og øver på et eksempel på en utstillingsvisning. Du fyller ut en versjon for et tenkt prosjekt, og vi diskuterer hvor det oppstår uklarhet. Det er ofte i overgangen mellom galleriets regler og kunstnerens rettigheter at spørsmålene dukker opp.

Målet er ikke at du skal bli jurist, men at du vet hva du skal spørre om, hvem du skal spørre, og at du kan dokumentere svarene. Da blir samtalen med galleriet enklere, og du får mer ro til selve filmingen.

• Lokale: tillatelse til opptak og utstyr
• Verk: kunstner, tittel og avklart bruk
• Personer: samtykke fra intervjuobjekter og programleder

Tidsplan: når du bør spørre

Det som overrasker de fleste, er hvor tidlig du bør begynne. Svar fra gallerier og kunstnere kan ta noen dager eller uker, særlig på høsten når mange utstillinger skifter. Hvis du venter til uken før opptaket, risikerer du å stå uten avklaring.

Vi anbefaler å sende første henvendelse så snart du vet hvilken utstilling og hvilken dato du sikter mot. Følg opp etter en uke dersom du ikke har hørt noe, og legg inn en reservedato i planen.

I neste del av dette temaet ser vi nærmere på hvordan du formulerer samtykkene og oppbevarer dokumentasjonen, slik at den er lett å finne igjen når videoen skal publiseres.

Svaret på spørsmålet er at du bør avklare tre ting før du filmer: lokalet, verkene og menneskene i bildet. Det krever litt skrivearbeid og noe tid, men sparer deg for stopp midt i en visning eller en video du ikke kan publisere. Bruk sjekklisten, be om skriftlige svar og begynn i god tid. Da kan du konsentrere deg om det du egentlig vil: å vise kunsten på en rolig og tydelig måte.