Hva koster ferdigstilling og teksting av en gallerivisning?

Prisen følger tiden, ikke minuttene på skjermen

Når noen spør hva ferdigstilling koster, er det fristende å svare med en pris per ferdige minutt. Det forteller sjelden hele sannheten. En visning på åtte minutter kan ta kortere tid enn en på tre minutter, hvis den korte er filmet i mange små klipp med ulik lyd og skiftende lys. Tiden du bruker ved klippebordet er det som egentlig bestemmer regningen, enten du gjør jobben selv eller kjøper den.

Som instruktør ser jeg ofte at deltakere undervurderer ferdigstillingen. Opptaket føles som hovedarbeidet fordi det skjer i rommet, med verkene foran deg. Men klipping, lydrydding, fargejustering, tekstlegging og eksport kan til sammen ta like mye tid som selve filmingen. Det er derfor vi lar modulen om ferdigstilling og teksting vare hele sitt eget øvingsløp.

Tenk derfor i timer og i antall beslutninger, ikke i sekunder av ferdig film. Jo færre valg du må ta om igjen, desto lavere blir både tidsbruk og kostnad.

Det som øker tidsbruken mest

Tre ting skiller seg ut. Det første er råmaterialets tilstand. Hvis lyden fra intervjuet har mye klang, eller kameraet har fanget refleksjoner i glasset foran et maleri, må du bruke tid på å redde det som kunne vært løst i rommet. Det andre er antall steder visningen stopper. Hvert stopp betyr en overgang, en tittel eller en tekstlinje som skal sitte riktig.

Det tredje er antall versjoner. En film som skal leveres både som lang visning og som korte utdrag, med og uten innbrent tekst, blir fort tre jobber i stedet for én. Samme gjelder hvis programlederen har lest manus rett av og du må kutte bort pauser og ferdigsnakk for å få en naturlig rytme.

Ingen av disse faktorene er dramatiske hver for seg. Problemet er at de legger seg oppå hverandre, og da vokser tidsbruken raskere enn de fleste regner med når de planlegger prosjektet.

• Lyd med mye klang eller bakgrunnsstøy
• Mange stopp og overganger i ruten
• Flere eksportversjoner av samme visning
• Refleksjoner og blandet lys som må rettes opp

Teksting: den delen som lønner seg å ta på alvor

Undertekster oppfattes ofte som et pent tillegg. For en gallerivisning er de mer enn det. Mange ser videoer uten lyd, og seere med nedsatt hørsel er avhengige av dem. En video med god teksting når rett og slett flere, og den er enklere å finne igjen fordi innholdet kan leses og ikke bare høres.

Tekstingen har en egen tidskostnad. Du må skrive ut eller transkribere det som sies, dele det i linjer som er lette å lese, og justere hvor lenge hver linje står. Navn på kunstnere, verktitler og faguttrykk må kontrolleres for hånd, for slike ord går ofte galt hvis du stoler blindt på automatisk gjenkjenning.

Regn med at tekstingen tar omtrent like lang tid som du bruker på selve klippingen av en enkel visning. Har du manus fra før, sparer du mye, fordi teksten da allerede er skrevet og bare skal tidfestes.

Utstyr og programvare: mindre enn du tror

Mange forventer at ferdigstilling krever dyr maskinvare. Til en rolig gallerivisning med få kameraer holder det med en maskin som klarer å spille av videoen uten hakking, og et klippeprogram du kjenner godt. Det dyreste er ikke programmet, men tiden det tar å lære det skikkelig.

Lagring er den kostnaden som oftest overrasker. Rå videofiler fra flere kameraer fyller raskt opp en disk, og du bør ha plass til både originaler, arbeidsfiler og ferdige eksporter. Sikkerhetskopi av originalene er verdt å regne inn fra første dag, siden opptak fra en utstilling sjelden kan gjentas på samme måte.

I kurset lærer du å bruke det du allerede har til rådighet, og å velge eksportinnstillinger som gir en god, tilgjengelig fil uten å sprenge lagringsplassen. Det holder kostnadene nede uten at kvaliteten lider.

• Maskin som spiller av video uten hakking
• Plass til originaler, arbeidsfiler og eksport
• Sikkerhetskopi av alt råmateriale

Slik holder du kostnaden nede uten å kutte i kvalitet

Den største besparelsen skjer før kameraet er slått på. En tydelig visningsplan med faste stopp og kjent tidsbruk gjør klippingen nesten mekanisk, fordi du vet hvor hvert avsnitt begynner og slutter. Skriv manus som kan leses høyt uten å høres opplest, så slipper du å klippe bort stammende partier.

Ta lydprøve på stedet og lytt gjennom hodetelefoner før du begynner. Ti minutter der sparer flere timer i etterarbeidet. Filmer også med tanke på at det du ikke bruker, ikke trenger å ryddes: rolige, ferdige klipp er billigere å sette sammen enn lange opptak du må lete i.

Bestem tidlig hvor mange versjoner du faktisk trenger. En enkelt, godt tekstet hovedvisning er bedre enn tre halvgode varianter, og den er langt lettere å vedlikeholde hvis du senere må rette en skrivefeil.

• Lag visningsplan før opptak
• Ta lydprøve med hodetelefoner på stedet
• Begrens antall eksportversjoner

Et realistisk anslag for en enkel visning

For en visning på noen få minutter, filmet i ett rom med ett kamera og én mikrofon, kan du som nybegynner regne med flere arbeidsdager fra opptak til ferdig, tekstet fil. Det er ikke et løfte om en bestemt tid, for det varierer med hvor ryddig råmaterialet er og hvor godt du kjenner programmet.

Med øvelse går det raskere. Etter noen øvingsoppdrag begynner du å se på forhånd hva som blir krevende, og du filmer annerledes fordi du vet hva klippebordet kommer til å kreve. Det er nettopp dette vi trener på i modulen: å forutse etterarbeidet mens du fortsatt står i rommet.

Hold anslaget ærlig og legg inn rom for rettinger. En visning som skal ut til publikum fortjener en siste gjennomgang med friske ører og øyne, helst dagen etter at du ble ferdig.

Prisen på ferdigstilling og teksting avgjøres av tid, ikke av filmens lengde. Godt råmateriale, en tydelig plan og få versjoner holder kostnaden nede. Teksting er verdt å regne med fra starten, fordi den gjør visningen tilgjengelig for flere. Planlegg i timer, sett av tid til en siste kontroll, og la modulen om ferdigstilling gi deg øvelsen som gjør neste prosjekt raskere.