Hvor lang tid bør en filmet gallerivisning ta, og hvor mange stopp passer?

Spørsmålet vi hører oftest

Nesten alle som begynner på modulen om filmrute stiller det samme spørsmålet i første time: hvor mange verk kan vi ta med, og hvor lenge skal videoen vare? Det er et godt spørsmål, fordi svaret styrer alt annet. Det avgjør hvor mange kameraposisjoner du trenger, hvor mye lyd du må ta opp og hvor lang tid klippingen tar etterpå.

Jeg svarer ofte med et spørsmål tilbake: hvem skal se videoen, og hvor? Den som sitter hjemme og ser en visning på skjermen, har en annen tålmodighet enn den som står i rommet. En video er ikke en forkortet utgave av en fysisk visning. Den er en egen form, og ruten må planlegges for den.

Et realistisk svar på tidsbruken

For en visning som skal ligge åpen på nett, anbefaler vi at du tenker i korte bolker. Rundt åtte til tolv minutter er ofte nok til å gi seeren en følelse av rommet og noen verk å dvele ved. Lengre visninger fungerer, men da bør du dele dem i kapitler, slik at seeren kan hoppe dit hun vil.

Dette er ikke en fasit. Et enkelt rom med tre store malerier kan bære en lengre samtale enn et rom med femten små grafiske blad. Poenget er at du bestemmer lengden før du filmer, ikke etter. Da vet du hvor lenge programlederen kan snakke ved hvert stopp, og du slipper å kutte gode setninger i klippefasen.

Hvor mange stopp passer?

Tommelfingerregelen i kurset er at hvert stopp trenger tid til tre ting: å vise verket i helhet, å gå nærmere på ett detalj og å la seeren puste før neste. Det gir gjerne ett til to minutter per stopp. Åtte minutter tilsier dermed fire til seks stopp, ikke flere.

Mange vil ha med alt, og det er forståelig. Men en rute med for mange stopp ender som en oppramsing. Velg heller færre verk og gi dem rom. Verkene du ikke tar med, kan få sin egen visning senere. Under øvingen lager du en visningsplan med stopp, kameraposisjoner og tidsbruk, og du ser raskt hvor planen blir for tett.

• Fire til seks stopp for en visning på åtte til tolv minutter
• Ett til to minutter per verk, med tid til detaljbilde
• Færre stopp er bedre enn en rute som haster

Slik regner du ut tiden i planen

Start med å gå ruten uten kamera og ta tiden. Gå den så en gang til i den farten en seer kan følge. Legg til tid for kamerabytte, for refleksjoner som må løses, og for at programlederen skal ta en ny setning når noe går galt. Det virker pedantisk, men det er dette som skiller en plan du kan filme etter fra en plan som bare ser ryddig ut på papiret.

I kurset fører du tiden inn i en enkel tabell ved siden av en skisse av rommet. Hver rad har stoppets navn, kameraposisjon, planlagt varighet og en kort merknad om lys eller lyd. Når tabellen stemmer med skissen, har du en rute som flere kan bruke, også den som kommer inn som ekstra kamera på dagen.

Hva som ofte går galt med tidsplanen

Det vanligste er at man undervurderer hvor lang tid det tar å flytte seg mellom stoppene. Et galleri har gjerne besøkende som går i veien, dører som må holdes åpne og gulv som låter. Regn med at hver forflytning tar dobbelt så lang tid som du trodde under første gjennomgang.

Det nest vanligste er at planen ikke har rom for omopptak. Legg inn en ekstra margin på rundt en tredjedel av den samlede tiden, og bestem på forhånd hvilke stopp du kan droppe hvis dagen går trangt. Da blir avgjørelsen rolig i stedet for hektisk, og det merkes på bildet.

Slik øver du før du filmer

Øvingen i modulen er bevisst enkel. Du får en eksempelutstilling og lager en komplett plan: rute, stopp, kameraposisjoner og tidsbruk. Deretter går du ruten med en annen deltaker som programleder, og dere justerer sammen. Det er i den andre runden du oppdager at et stopp ligger i bakgrunnen av et annet, eller at en posisjon gir speiling i glasset.

Her i begynnelsen av høsten er det mange som planlegger visninger til nye utstillinger. Bruk de rolige ukene til å gå gjennom rommet i ulikt lys og ta notater. En plan som er testet to ganger på stedet, tåler nesten alt som skjer under selve opptaket.

• Gå ruten først uten kamera, så med
• Test posisjonene på ulike tider av dagen
• La en annen enn deg selv lese planen kritisk

Svaret på det vanligste spørsmålet er altså enkelt å si og vanskeligere å følge: færre stopp enn du tror, mer tid per verk enn du tror, og en margin du ikke vil gi slipp på. Lag planen før du løfter kameraet, test den i rommet, og la den være kort nok til at seeren faktisk blir med helt til slutt.