Vanlige feil når du planlegger filmruten, og hvordan du unngår dem

Ruten følger veggene, ikke fortellingen

Den vanligste feilen er at ruten tegnes etter hvordan rommet er bygget. Man starter ved inngangen, går med klokken rundt salen og stopper ved hvert verk i den rekkefølgen de henger. Det gir en rute som er enkel å huske, men som sjelden gir en visning med retning. Seeren får en oppramsing og ikke en vei gjennom utstillingen.

I kurset ber vi deltakerne først skrive tre setninger om hva visningen skal vise frem, før de tegner en eneste pil på planskissen. Så velger de stoppene som bærer disse setningene, og lar resten bli med bare som bakgrunn i bildet. Ofte betyr det at ruten krysser rommet, går tilbake til ett verk eller hopper over en hel vegg.

Det gjør planleggingen mer arbeidskrevende i starten, men klippingen blir mye enklere. Hvert stopp har en grunn, og overgangene mellom dem kan tas opp som egne korte opptak som binder visningen sammen.

• Skriv tre setninger om visningens hovedtanke først
• Velg stopp som bærer tanken, ikke alle verk
• Tillat at ruten krysser rommet

For mange stopp på for kort tid

Når man går gjennom en utstilling i fantasien, går alt fort. På video tar hvert stopp lengre tid enn man tror: kameraet skal plasseres, lyset sjekkes, programlederen få ro og samtalen sies én gang til fordi en dør smalt. En plan med tolv stopp på en time blir fort til en plan med seks stopp og en stresset tone.

Vi anbefaler at du setter av tid til hvert stopp i tre deler: oppsett, opptak og sikkerhetsopptak. Legg gjerne på en femtedel til uforutsette ting, som en besøkende som går inn i bildet eller en lysskifte når solen kommer frem. Skriv tallene rett inn i visningsplanen, så du ser summen før du står i rommet.

Er summen for stor, er det bedre å stryke stopp enn å skynde seg. Seere merker det når en programleder haster, og de husker sjelden hvor mange verk som ble nevnt.

• Del tiden i oppsett, opptak og sikkerhetsopptak
• Legg på reservetid til det uforutsette
• Stryk stopp heller enn å skynde deg

Kameraposisjonen tegnes ikke inn

Mange planer viser hvor man skal stoppe, men ikke hvor kameraet skal stå. Resultatet er at posisjonen avgjøres i rommet, med publikum og gjenstander i veien, og at refleksjoner i glass og blanke flater oppdages først på skjermen. Da er det ofte for sent, for utstillingen er åpen og tiden er knapp.

Ta med målbånd og en enkel kameraskisse til forhåndsbesøket. Marker på planen hvor kameraet står, hvilken retning det peker, og hvilket objektiv eller utsnitt du regner med. Gå også innom stoppet med mobilen og se etter speilinger fra vinduer, lamper og lyse klær. En halv meter til siden kan fjerne et problem du ellers ville brukt en time på.

Tegn gjerne to alternative posisjoner for de vanskeligste verkene. Da har du en reserve klar når den første løsningen viser seg ikke å fungere.

• Tegn kameraets plass og retning på planen
• Sjekk speilinger fra vinduer og lamper på forhånd
• Ha en reserveposisjon for krevende verk

Forhåndsbesøket hoppes over

Det fristende er å planlegge ut fra bilder og en romtegning, spesielt når galleriet ligger langt unna. Men en tegning viser ikke hvor smalt et gangparti er, hvor høyt støynivået i ventilasjonen ligger, eller at gulvet knirker akkurat der du skulle gå med kamera i hånden.

Et forhåndsbesøk trenger ikke ta mer enn en times tid. Gå ruten sakte med planen i hånden, gjør en kort lyd- og lysprøve ved de viktigste stoppene, og snakk med den som kjenner rommet om åpningstider, vakthold og hvor du får stå uforstyrret. Notér alt direkte på planen, og ta med deg en oppdatert versjon hjem.

I kurset bruker deltakerne et eksempel på en utstillingsvisning som øvingsoppgave, og vi ser at de som har gjort en grundig befaring, bruker omtrent halvparten av tiden på selve opptaket.

• Gå ruten sakte med planen i hånden
• Prøv lyd og lys ved de viktigste stoppene
• Spør om åpningstider og hvor du kan stå uforstyrret

Planen tåler ikke at noe endrer seg

En plan som bare har ett løp, bryter sammen første gang noe avviker. Et verk er flyttet, en gruppe besøkende blokkerer en sal, eller programlederen trenger en pause. Når alt henger sammen i en fast rekkefølge, mister man grepet over hele visningen på ett enkelt avvik.

Bygg heller planen i blokker som kan byttes om. Gi hvert stopp et nummer, men skriv også hva som må være ferdig før neste kan begynne, og hva som kan tas opp i en annen rekkefølge. Merk to eller tre stopp som kan strykes uten at fortellingen forsvinner, og to som må være med uansett.

Slik får du en visningsplan som fungerer også den dagen alt ikke går etter planen. Du slipper å improvisere i rommet, og programlederen vet hva som er viktigst å få med seg.

• Bygg planen i blokker som kan bytte plass
• Merk hvilke stopp som må være med
• Velg ut stopp som kan strykes uten tap

Planen deles ikke med de andre

Selv en god plan nytter lite hvis bare du har sett den. Programlederen vet ikke hvor hun skal stå, lydteknikeren vet ikke hvor støyen kommer, og galleriets egne ansatte er ikke varslet om at et kamera skal bruke gangen i tjue minutter. Dette skaper småirritasjoner som lett stjeler konsentrasjon fra selve visningen.

Send planen i god tid, gjerne som én side med skisse, stopp og tidsbruk. Be om tilbakemelding fra dem som kjenner rommet, og sett av ti minutter rett før opptak til en felles gjennomgang. Da kan alle stille spørsmål mens det fortsatt er enkelt å endre noe.

En delt plan gjør også at du som planlegger slipper å være den eneste som husker alt. Det er en lettelse, og det gir mer ro i hele gruppa.

• Lag en enkel én-sides versjon til alle
• Be galleriets ansatte om tilbakemelding
• Hold en kort gjennomgang rett før opptak

Feilene i filmruten handler sjelden om utstyr. De handler om rekkefølge, tid og at planen ikke er prøvd i rommet. Lag ruten etter fortellingen, regn ærlig med tiden, tegn inn kameraet og gå en runde på forhånd. Da har du en plan som tåler en vanlig dag i et galleri, og en visning du faktisk kan konsentrere deg om å gjennomføre.