Sjekkliste før du bestemmer deg for å livestreame fra galleriet

Er rommet egnet for en direktesending?

Første spørsmål er ikke hvilket utstyr du har, men hva rommet tåler. Gå gjennom utstillingen i samme tidsrom som sendingen skal gå, og se hvor mange som beveger seg der, hvor trange passasjene er og om det finnes steder der et stativ står i veien for publikum. En livestream er mindre tilgivende enn en opptaksvisning, fordi du ikke kan klippe bort et øyeblikk der noen går foran kameraet eller en dør slår igjen.

Legg merke til lyset også. Mange gallerier har vindu på den ene siden og spotter på den andre, og lyset endrer seg gjennom ettermiddagen. Se på kunstverkene du vil vise fra sendetidspunktet, ikke fra formiddagen. Noter hvilke verk som gir sterke refleksjoner i glass, og vurder om du heller viser dem fra en vinkel som holder seg stabil. Det er enklere å velge bort et motiv i forkant enn å kjempe med det midt i sendingen.

• Mål eller skritt opp avstanden mellom kamerastedene
• Sjekk lyset på sendetidspunktet, ikke bare på dagtid
• Finn ut hvor publikum faktisk går under arrangementet

Hvor stabilt er nettet, egentlig?

Ustabilt nett er den vanligste grunnen til at en direktesending går galt, og galleribygg med tykke vegger er ofte verre enn man tror. Test opplastingshastigheten på det stedet kameraet skal stå, og gjør det flere ganger over en dag. Det er opplasting som teller, ikke nedlasting, og trådløst nett deles ofte med besøkende, ansatte og kassesystemer som alle trekker kapasitet samtidig.

Spør galleriet om du kan koble til med kabel, og om noen kan gi deg tilgang til en egen nettverkslinje under sendingen. Hvis det ikke går, bør du vite hva som er plan B før du begynner å planlegge resten. Det kan være en mobilforbindelse som reserve, eller at du sender med lavere bildekvalitet som du velger bevisst i stedet for å la nettet velge for deg. Skriv ned tallene du måler, så kan du ta en rolig avgjørelse på forhånd.

• Test opplasting på selve kamerastedet, flere ganger
• Be om kabeltilkobling hvis rommet har det
• Bestem bildekvalitet på forhånd, ikke underveis

Hvor mange kameraer trenger du?

Flere kameraer gir variasjon, men hvert ekstra kamera er også en ny ting som kan svikte og en ny person som må følge med. For en guidet visning kan ett kamera på stativ for helhetsbildet og ett kamera i hånden eller på en rolig skulderrigg for detaljer være nok. Spør deg selv hvem som skal bytte mellom bildene, og om vedkommende har tid til det mens programlederen snakker.

Tenk også gjennom hva seeren faktisk trenger å se. Et maleri vises best med et rolig, stille bilde i flere sekunder. En skulptur kan trenge at du beveger deg rundt den. Hvis du ikke vet hvem som skal ta hvilket bilde, er du ikke klar til å sende. Øv gjerne en gjennomgang uten publikum, med de samme stoppene som du har planlagt i ruten, og se hvor bytte mellom kameraene blir vanskelig eller tar for lang tid.

• Bestem hvem som styrer bildebytte før dagen
• Gi hvert kamera en tydelig oppgave
• Øv en gjennomgang uten publikum

Lyd: det seerne tilgir minst

Seere tåler et litt grumsete bilde, men ikke lyd de ikke kan høre. I rom med mye klang blir tale fort uklar, og mikrofonen på kameraet plukker opp mer av rommet enn av stemmen. Sjekk om programlederen kan bruke en mikrofon som sitter nær munnen, og om du har en egen lydkanal du kan overvåke i hodetelefoner mens du sender.

Planlegg også for bakgrunnslyd fra besøkende. Hvis galleriet er åpent under sendingen, vil samtaler og skritt komme med. Du kan velge å sende utenom åpningstid, eller bruke retningsbestemte mikrofoner som dempes bort fra sidene. Gjør en lydprøve i selve rommet med noen som snakker i vanlig tonefall, og lytt til opptaket i hodetelefoner. Det avslører mer enn et raskt sjekk på høyttalerne i telefonen.

• Bruk mikrofon nær munnen, ikke bare kameralyd
• Overvåk lyden i hodetelefoner hele sendingen
• Ta en lydprøve i rommet med vanlig tonefall

Hva gjør du når noe svikter?

Reserveløsningen er ikke noe du finner på når bildet fryser. Skriv ned tre ting som kan gå galt, og hva du gjør i hvert tilfelle. Mister du nettet, kan du bytte til mobil. Dør et kamera, fortsetter du med det andre. Faller lyden ut, har du en ekstra mikrofon klar. Poenget er at noen i teamet vet hvem som gjør hva, uten å måtte diskutere det foran seerne.

Bestem også hva programlederen sier hvis det blir en pause. En enkel, rolig setning som forteller at sendingen kommer tilbake om et øyeblikk, er bedre enn stillhet. Ha gjerne en stillbildeside eller en tekstplakat du kan vise mens du feilsøker. Lagre en opptaksversjon parallelt, slik at selv om direktesendingen får hakk, kan du publisere en ren versjon etterpå. Det gjør at en dårlig dag ikke blir et tap.

• List tre vanlige feil og en tydelig respons til hver
• Gi programlederen en setning for pauser
• Ta opp lokalt mens du sender

Ressurser, tid og ansvar

Til slutt: tell opp hvor mange personer du trenger i rommet. Én person kan sjelden både styre bilde, følge lyd og passe nettet. Hvis du er alene, bør du velge en enklere sending med ett kamera og en fast rute. Sett av nok tid til oppsett, lysjustering og prøvekjøring, og regn med at alt tar lenger tid enn du tror første gang du gjør det.

Avklar med galleriet hvem som er kontaktperson på dagen, og hvor du kan stå uten å hindre andre. Be om at noen kan åpne dører og slå av belysning om det trengs. Denne sjekklisten er ikke ment å skremme deg fra å sende direkte, men å hjelpe deg å avgjøre om denne utstillingen, dette nettet og dette teamet er klare nå, eller om du heller bør ta opp visningen først og sende senere.

• Én person per hovedoppgave når det er mulig
• Sett av tid til oppsett og prøvekjøring
• Avklar kontaktperson hos galleriet på dagen

Gå gjennom listen punkt for punkt og svar ærlig. Hvis rommet, nettet, lyden, kameraene og reserveløsningen er på plass, kan du sende med ro. Mangler noe, er det ikke et nederlag å utsette eller å ta opp visningen først. En vellykket direktesending handler mer om forberedelse enn om utstyr, og de fleste problemene kan du oppdage lenge før du trykker på knappen.