Hva «strøklys» betyr, og hvorfor det avgjør bildet av et maleri

Et ord du hører i hvert utstillingsrom

Strøklys er lys som kommer inn mot en overflate i en svært lav vinkel, nesten parallelt med veggen. Kuratorer og lysteknikere bruker ordet uten å tenke over det, og nye videoprodusenter nikker ofte uten å vite helt hva det innebærer. Forklaringen er enkel: lyset stryker langs flaten i stedet for å treffe den rett forfra.

Det gjør at hver lille høyde i malingen kaster en kort skygge. Penselstrøk, påført spaktelmasse og sprekker i et gammelt lag blir synlige. For en som står i rommet er det ofte det som gjør et maleri levende. For deg bak kameraet er det både en mulighet og et problem, og begge deler må du forstå før du setter opp stativet.

I kurset går vi gjennom dette i modulen om kamera og lys i utstillingsrom. Du får se strøklys fra begge sider av samme verk, slik at forskjellen blir tydelig før du tar noen avgjørelser om kameraposisjon.

Hvorfor strøklys gir refleksjoner

Mange gallerier lyser opp malerier med spotter montert i taket, vinklet ned mot veggen. Det er strøklys i praksis. Hvis verket henger bak glass eller har lakkert overflate, treffer lyset flaten i en vinkel og sendes videre i en like stor vinkel på den andre siden av normalen. Står kameraet i den banen, ser linsen lampen i stedet for bildet.

Refleksjonen følger deg når du flytter deg. Går du litt til siden, vandrer den over verket. Det er derfor en rolig kamerabevegelse foran et innrammet arbeid krever at du først finner hvor lyset faktisk havner. Gå sakte fra side til side med blikket på skjermen og legg merke til hvor skinnet forsvinner.

Ofte holder det å flytte kameraet noen tiloner til siden og heve eller senke det litt. Da slipper du å be om at lysene slås av, noe som sjelden er mulig under en pågående utstilling.

• Finn refleksjonen ved å bevege deg sakte sidelengs
• Juster høyde før du justerer avstand
• Be aldri om å flytte lamper uten avtale med huset

Skulpturer reagerer annerledes enn malerier

På en skulptur er strøklys sjelden en fiende. Et lys fra siden og litt ovenfra modellerer formen, gir dybde og viser hva slags materiale du står foran. Polert bronse, rå keramikk og hvit marmor svarer ulikt, men alle tjener på lys som kommer fra siden.

Problemet oppstår når skulpturen står mellom to lyskilder. Da får du to skygger som krysser hverandre og et rotete bilde. Gå rundt verket og se hvilken lyskilde som gjør mest arbeid, og plasser kameraet slik at den kommer fra siden i bildet, ikke bakfra.

Husk også at en kamerabevegelse rundt en skulptur endrer lyset gjennom hele sekvensen. Planlegg derfor en kort bue, ikke en hel sirkel, og øv på den uten opptak først.

Blandet lys: dagslys, glødelys og skjermer

Strøklyset fra taket er sjelden alene. Et vindu i siderommet gir kaldere lys, spottene er varmere, og en videoskjerm i hjørnet kaster blåhvitt skinn. Kameraet ser forskjellen tydeligere enn øyet, så hvitbalansen kan flytte seg midt i et skudd når du beveger deg fra ett verk til et annet.

Velg en fast hvitbalanse for hvert stopp i ruten, og skriv den ned i visningsplanen. Automatisk innstilling virker bekvemt, men gir fargeskift som er vanskelige å rette opp i klippingen. Hold deg til én verdi per rom, og juster bare der lyskilden faktisk endrer seg.

Sammenlign gjerne et bilde tatt med varm og et med kjølig innstilling av samme verk. Se på hvit maling i bakgrunnen: den skal se hvit ut, ikke gul eller blå.

Slik øver du før du filmer en visning

Kom til rommet en halv time før publikum, når lysene allerede er satt. Ta en kort runde langs hele ruten uten å filme, bare for å se hvor refleksjonene ligger. Marker gjerne posisjonene med tape på gulvet, slik at du finner tilbake etter at andre har gått forbi.

Test deretter hvert stopp med kameraet på stativ. Se på skjermen, ikke på verket. Det du ser der, er det seerne får. Ta fem sekunders prøveopptak, spill det av og sjekk at ingen lampe eller vindusflate lyser i glasset.

Skriv ned avstand og høyde for hver posisjon. Neste gang du filmer i samme rom, sparer du mesteparten av forarbeidet, og visningsplanen blir et verktøy du kan gi videre til en kollega.

• Kom tidlig og gå ruten uten kamera
• Merk posisjoner med tape
• Prøvefilm fem sekunder per stopp
• Notér høyde, avstand og hvitbalanse

Når lyset ikke lar seg temme

Noen ganger finnes det ingen posisjon uten refleksjon. Da kan du skråstille kameraet noen grader, bruke en matt svart skjerm eller et tøystykke utenfor bildet for å skygge for lampen, eller ganske enkelt velge en annen kameravinkel og akseptere et litt mer skrått bilde av verket.

Et skråstilt bilde kan rettes noe i etterarbeidet, men gjør du det for mye, mister du skarphet i kantene. Det er bedre å lete etter en kompromissløsning på stedet enn å love seg selv å fikse det senere.

Spør også kuratoren. Ofte vet de at en bestemt lampe kan dreies litt, og noen ganger er det en enkel avtale. Det viktigste er at du spør før opptaket, ikke under.

Strøklys er ikke et fremmed begrep, bare en beskrivelse av hvor lyset kommer fra og hvilken vinkel det treffer verket i. Når du forstår det, blir refleksjoner noe du kan forutse i stedet for noe som overrasker deg i klippingen. Øv på å lese lyset i rommet før du leser kameraets skjerm, og bruk de første minuttene på å gå ruten rolig. Resten av visningen blir da mye enklere å filme.